Dåp i Jesu navn
Dåp i Jesu navn

Dåp i Jesu navn

Skriftlig grunnlag for dåp

Tjenesten til Johannes og dåpen til Jesus

Loven og profetene var til Johannes – siden den gang er det gode budskap om Guds rike forkynt, og alle tvinger seg inn i det. (Lukas 16:16) Johannes forkynte en dåp av omvendelse til syndenes forlatelse. (Lukas 3:2–3) Folket spurte om han kunne være Kristus. (Luk 3:15) Johannes hevdet at han døpte med vann, men den som kom etter ham, skal døpe med Den Hellige Ånd og ild. (Lukas 3:16) Etter at Jesus ble døpt av Johannes og ba, kom Den Hellige Ånd ned og ble over ham. (Luk 3:21-22) Herrens Ånd var over ham, fordi han hadde salvet ham til å forkynne evangeliet. (Lukas 4:18) Vi vet hva som skjedde i hele Judea etter dåpen som Johannes forkynte: hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og med kraft, og han gikk rundt og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med ham. (Apostlenes gjerninger 10:37-38) Det er han som Johannes så Ånden komme ned over og bli som døper med Den Hellige Ånd. (Johannes 1:33) Jesus sa om sine etterfølgere: «Med den dåpen som jeg er døpt, skal dere bli døpt. (Markus 10:39)

Dåpens tjeneste gjennom Jesus

Jesus og disiplene hans var på landsbygda i Judea og døpte mens Johannes også døpte fordi vann var rikelig der, og folk kom og ble døpt. (Johannes 3:22-24) Etter hvert døpte Jesus og gjorde flere disipler enn Johannes (selv om Jesus selv ikke døpte, men bare disiplene). (Johannes 4:1-2) Jesus erklærte «Jeg er veien og sannheten og livet – ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Johannes 14:6) Johannesevangeliet ble skrevet for at vi skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og at vi ved å tro kan ha liv i hans navn. (Johannes 20:31) Som det står skrevet at Kristus skulle lide og på den tredje dag stå opp fra de døde, så ville omvendelse for syndenes forlatelse bli forkynt i hans navn til alle folkeslag, fra Jerusalem. (Lukas 24:46–47) Jesus sa: «All myndighet i himmelen og på jorden er gitt meg» og «gå og gjør alle folkeslag til disipler i mitt navn». (Matteus 28:18-19 Eusebius)

Petrus formaninger på pinsen

Da Den Hellige Ånds gave var blitt utøst på pinsedagen, sa Peter: «La derfor hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere korsfestet. (Apostlenes gjerninger 2:36) De som hørte det, ble skåret i hjertet og spurte: «Hva skal vi gjøre»? (Apostlenes gjerninger 2:37) Peter sa til dem: «Omvend dere og la dere hver og en av dere døpes i Jesu Kristi navn til forlatelse for deres synder, og dere vil motta Den Hellige Ånds gave. (Apostlenes gjerninger 2:38) Med mange andre ord bar han vitnesbyrd og fortsatte å formane dem og sa: «Frels dere selv fra denne skjeve generasjonen.» (Apostlenes gjerninger 2:40) Så de som tok imot hans ord, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. (Apg 2:41) Og de viet seg til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. (Apg 2:42) Og Herren føyde til deres antall dag for dag de som ble frelst. (Apostlenes gjerninger 2:47)

Dåp av troende i Samaria

Da de som hørte Filip forkynne det gode budskap om Guds rike og Jesu Kristi navn og trodde, ble de døpt, både menn og kvinner. (Apg 8:12) Apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde mottatt Guds ord og sendte til dem Peter og Johannes, (Apg 8:14) som kom ned og ba for dem om at de måtte motta Den Hellige Ånd (Apg 8) :15) siden de bare var blitt døpt i Herren Jesu navn. (Apg 8:16) Og da de la hendene på dem, mottok de Den Hellige Ånd. (Apostlenes gjerninger 8:17)

Peter befalte hedningene å bli døpt i Jesu navn

Da Peter forkynte for hedningene, falt Den Hellige Ånd over alle som hørte ordet. (Apostlenes gjerninger 10:44) De omskårne ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave ble utøst selv over hedningene. (Apostlenes gjerninger 10:45) For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. (Apostlenes gjerninger 10:46) Peter erklærte: «Kan noen holde tilbake vann for å døpe disse menneskene, som har mottatt Den Hellige Ånd på samme måte som vi?» (Apostlenes gjerninger 10:47) Derfor befalte han dem å bli døpt i Jesu Kristi navn. (Apostlenes gjerninger 10:48)

Paulus forkynte om dåp i Jesu navn

Da Paulus forkynte i Efesos, fant han noen disipler og sa til dem: "Fikk dere Den Hellige Ånd da dere trodde?" (Apostlenes gjerninger 19:2) Da de svarte at de ble døpt til Johannes' dåp, sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsens dåp og sa til folket at de skulle tro på den som skulle komme etter ham, det vil si Jesus.» (Apostlenes gjerninger 19:3-4) Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn. (Apg 19:5) Og da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere. (Apostlenes gjerninger 19:6)

Vi blir gravlagt sammen med Kristus i dåpen til døden

Troende bør omvende seg og bli døpt i Jesu Kristi navn for syndenes forlatelse, med forventning om at de vil motta Den Hellige Ånds gave. (Apostlenes gjerninger 2:38) Alle vi som er blitt døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død. (Romerne 6:3) Vi ble derfor begravet sammen med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, også vi skulle vandre i et nytt liv. (Romerne 6:4) For hvis vi har blitt forent med ham i en død som hans, skal vi visselig være forent med ham i en oppstandelse som hans. (Romerne 6:5) I ham blir vi omskåret med en omskjæring som er gjort uten hender ved å ta av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse. (Kolosserne 2:11) Vi blir gravlagt sammen med ham i dåpen, der vi også er oppreist med ham ved troen på Guds mektige virke, som reiste ham opp fra de døde. (Kolosserne 2:12)

Kritikk av dåpen i Jesu navn

Vi skal ikke døpes i et annet navn, ettersom Kristus ikke er delt, og ingen annen ble korsfestet for oss. (1 Kor 1:13) Vi er vasket, vi er helliget, vi er rettferdiggjort i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. (1. Korinter 6:11) Noahs frelse ble funnet gjennom vann, og dåpen, tilsvarende dette, frelser oss nå, ikke som en fjerning av skitt fra kroppen, men som en appell til Gud om god samvittighet, gjennom oppstandelsen av Jesus Kristus. (1. Peter 3:20-21) Kristi elementære lære er grunnlaget for omvendelse fra døde gjerninger og for tro på Gud og for lærdommens dåp og håndspåleggelse. (Hebreerne 6:1-2 Lamsa) De som en gang har gått ned i dåpen og har smakt gaven som er fra himmelen og har mottatt Den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og kraften i tiden som skal komme. – forventes å forbli i omvendelse. (Hebreerne 6:4-6 Lamsa) Omvend deg og bli døpt i Jesu Kristi navn for tilgivelse for dine synder. (Apostlenes gjerninger 2:38) Jesus er hjørnesteinen og det er frelse i ingen andre, for det er ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker som vi må bli frelst ved. (Apg 4:11-12) Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, ​​skal bli fordømt. (Mark 16:16)

 ,

Bibelsk grunnlag for vanndåp i Jesu navn 

Lukas 16:16 (ESV) 

 “Loven og profetene var til Johannes; siden ble det gode budskap om Guds rike forkynt, og alle tvinger seg inn i det.

Lukas 3: 2-3 (ESV) 

 Guds ord kom til Johannes, Sakarias sønn i ørkenen. Og han gikk inn i hele området rundt Jordan, forkynne omvendelsesdåp for tilgivelse for synder.

Lukas 3: 15-16 (ESV) 

Mens folket var i forventning, og alle spurte i sitt hjerte om Johannes, om han ville være Kristus, Johannes svarte dem alle og sa: “Jeg døper dere med vann, men den som er sterkere enn meg kommer, stroppen hvis sandaler jeg ikke er verdig å løsne. He vil døpe deg med Den Hellige Ånd og ild.

Lukas 3: 21-23 (ESV)

Nå da alle menneskene ble døpt, og da Jesus også var blitt døpt og bad, himmelen ble åpnet, og Den Hellige Ånd kom ned over ham i kroppslig form, som en due; og en stemme kom fra himmelen: “Du er min elskede Sønn; med deg er jeg godt fornøyd. Jesus, da han begynte sin tjeneste, var omtrent tretti år gammel

Lukas 4: 18-19 (ESV) 

 "Herrens ånd er over meg, fordi han har salvet meg å forkynne gode nyheter for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne frihet for fangene og gjenopprette syn for blinde, for å sette de undertrykte i frihet for å forkynne året for Herrens gunst. ”

Markus 10: 37-40 (ESV)

Og de sa til ham: "Gi oss å sitte, en til din høyre hånd og en til venstre i din herlighet." Jesus sa til dem: “Dere vet ikke hva dere spør. Er du i stand til å drikke koppen jeg drikker, eller å bli døpt med dåpen som jeg blir døpt med? ” Og de sa til ham: "Vi klarer det." Og Jesus sa til dem: “Den koppen jeg drikker, skal dere drikke, og med dåpen jeg blir døpt med, skal dere døpes, men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke mitt å gi, men det er for dem det er forberedt på. ”

Johannes 1: 25-27 (ESV) 

De spurte ham: «Hvorfor døper du, hvis du ikke er noen av dem Kristus, ikke Elia, eller profeten? ” Johannes svarte dem: «Jeg døper med vann, men blant dere står en du ikke kjenner han som kommer etter meg, stroppen hvis sandal jeg ikke er verdig å løsne. ”

Johannes 1: 29-34 (ESV) 

Dagen etter så han Jesus komme mot ham og sa: «Se, Guds lam, som tar bort verdens synd! Dette er han som jeg sa: 'Etter meg kommer en mann som står foran meg, fordi han var før meg.' Jeg kjente ham ikke selv, men for dette formålet kom jeg og døpte med vann, for at han skulle bli åpenbart for Israel. ” Og Johannes vitnet: “Jeg så Ånden stige ned fra himmelen som en due, og den forble på ham. Jeg kjente ham ikke selv, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg:Den du ser Ånden stige ned på og forbli på, dette er han som døper med Den Hellige Ånd. ' Og jeg har sett og vitnet om at dette er Guds Sønn. ”

Johannes 3: 22-24 (ESV) 

Etter dette dro Jesus og disiplene hans inn i Judas landsbygd, og han ble der hos dem og døpte. John døpte også i Aenon nær Salim, fordi det var rikelig med vann der, og folk kom og blir døpt (for John hadde ennå ikke blitt satt i fengsel).

Johannes 4: 1-2 (ESV)

Når Jesus nå fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus laget og døpte flere disipler enn Johannes (selv om Jesus selv ikke døpte, men bare disiplene),

Johannes 14:6 (SV)

Jesus sa til ham: "Jeg er veien, og sannheten, og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg».

Johannes 20:31 (SV)

“Men disse er skrevet for at du skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at du kan ha liv ved å tro i hans navn».

Lukas 24: 46-47 (ESV)

«Således er det skrevet at Kristus skulle lide og på den tredje dag stå opp fra de døde, og at omvendelse for syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn til alle nasjoner, fra Jerusalem.

Apostlenes gjerninger 2: 36-42 (ESV)

La derfor hele Israels hus vite sikkert at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som du korsfestet. ” Da de hørte dette, ble de kuttet i hjertet og sa til Peter og resten av apostlene: "Brødre, hva skal vi gjøre?" Og Peter sa til dem: «Omvend dere og bli døpt alle sammen i Jesu Kristi navn til tilgivelse for dine synder, og du vil motta Den hellige ånds gave. For løftet er for deg og for barna dine og for alle som er langt borte, alle som Herren vår Gud kaller til seg selv. ” Og med mange andre ord vitnet han og fortsatte å formane dem og sa: "Redd dere fra denne skjeve generasjonen." Så de som mottok hans ord, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omtrent tre tusen sjeler. Og de viet seg til apostlenes lære og fellesskap, til brødbrudd og bønner.

Apostlenes gjerninger 4: 11-12 (ESV) 

Denne Jesus er steinen som ble avvist av dere, byggherrer, som har blitt hjørnesteinen. Og det er frelse hos ingen andre, for det er det ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker som vi må bli frelst. ”

Apostlenes gjerninger 8: 12-17 (ESV)

Men da de trodde Filip mens han forkynte gode nyheter om Guds rike og Jesu Kristi navn, de ble døpt, både menn og kvinner. Til og med Simon selv trodde, og etter å ha blitt døpt fortsatte han med Filip. Og da han så tegn og store mirakler utført, ble han overrasket. Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde mottatt Guds ord, sendte de til dem Peter og Johannes, som kom ned og ba for dem om å få Den Hellige Ånd, for han hadde ennå ikke falt på noen av dem, men de hadde bare blitt døpt i Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem og de mottok Den Hellige Ånd.

Apostlenes gjerninger 10: 37-38 (ESV)

dere vet selv hva som skjedde i hele Judea, fra Galilea etter dåpen som Johannes forkynte: hvordan salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og med kraft. Han gikk rundt og gjorde godt og helbredet alle som ble undertrykt av djevelen, for Gud var med ham.

Apostlenes gjerninger 10: 44-48 (ESV)

Mens Peter fremdeles sa dette, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet. Og de troende blant de omskårne som hadde kommet med Peter, ble overrasket, fordi den hellige ånds gave ble utøst til og med hedningene. For de hørte dem snakke i tunger og prise Gud. Da sa Peter:Kan noen holde tilbake vann for å døpe disse menneskene, hvem har mottatt Den Hellige Ånd akkurat som vi har? ” Og han befalte dem å bli døpt i Jesu Kristi navn... 

Apostlenes gjerninger 19: 2-7 (ESV)

Og han sa til dem: "Mottok dere Den Hellige Ånd da dere trodde?" Og de sa: "Nei, vi har ikke engang hørt at det er en hellig ånd." Og han sa: "I hva ble du da døpt?" De sa: "Inn i Johannes dåp." Og Paulus sa: "Johannes døpte med omvendelsesdåp og ba folket tro på den som skulle komme etter ham, det vil si Jesus."Da jeg hørte dette, de ble døpt i Herren Jesu navn. Og da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere. Det var rundt tolv mann i alt. 

Romerne 6: 2-5 (ESV)

Hvordan kan vi som døde for synden fortsatt leve i den? det vet du ikke alle vi som har blitt døpt til Kristus Jesus ble døpt til hans dødVi ble derfor begravet sammen med ham ved dåp til døden, for at, akkurat som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, også vi kan vandre i nytt liv. For hvis vi har blitt forent med ham i en død som hans, vil vi sikkert være forent med ham i en oppstandelse som hans.

Kolosserne 2: 11-14 (ESV)

"Også i ham ble du omskåret med en omskjæring uten hender, ved å avlegge kjødets legeme ved Kristi omskjæring, etter å ha blitt gravlagt sammen med ham i dåpen, der du også ble oppdratt sammen med ham gjennom troen på Guds mektige virke, som reiste ham opp fra de døde. Og du, som var død i dine overtredelser og uomskårethet av ditt kjøtt, gjorde Gud levende sammen med ham, etter å ha tilgitt oss alle våre overtredelser, ved å avbryte gjeldsregistret som sto imot oss med dets juridiske krav. Dette la han til side og spikret det på korset. ”

1.Korinter 1:13 (ESV) 

"Er Kristus deltBle Paulus korsfestet for deg? Eller ble du døpt i Paulus 'navn??

1.Korinter 6:11 (ESV)

«Men dere ble vasket, dere ble helliget, dere ble rettferdiggjort i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. "

1.Peter 3: 18-22 (ESV)

“For Kristus led også en gang for syndene, de rettferdige for de urettferdige, for at han skulle bringe oss til Gud, da han ble drept i kjødet, men gjort levende i ånden, der han gikk og forkynte for åndene i fengsel, fordi de lydde tidligere ikke, da Guds tålmodighet ventet på Noahs dager, mens arken ble forberedt, der noen få, det vil si åtte personer, ble brakt trygt gjennom vann. Dåpen, som tilsvarer dette, redder deg nå, ikke som fjerning av smuss fra kroppen, men som en appell til Gud om god samvittighet, gjennom Jesu Kristi oppstandelse, som har gått til himmelen og er ved Guds høyre hånd, med engler, autoriteter og krefter som har blitt utsatt for ham.

Hebreerne 6: 1-8 (arameisk Peshitta, Lamsa)

1 La oss derfor forlate Kristi elementære ord, og la oss gå videre til fullkommenhet. Hvorfor legger du igjen et nytt grunnlag for omvendelse fra tidligere gjerninger og for tro på Gud? 2 Og for læren om dåp og for håndspåleggelse og for de dødes oppstandelse og for evig dom? 3 Hvis Herren tillater det, skal vi gjøre dette. 4 Men dette er umulig for dem som en gang er blitt døpt 5 og som har smakt gave fra himmelen og har mottatt Den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 for for dem for å synde igjen og bli fornyet igjen ved omvendelse, korsfester de Guds Sønn for andre gang og gjør ham åpen for skam. 7 For jorden som drikker av regnet som faller rikelig på den, og som bærer frem urter til nytte for dem som den dyrkes for, mottar velsignelse fra Gud; 8 Men dersom den frembringer torner og torner, er den forkastet og ikke langt fra å bli fordømt; og på slutten vil denne avlingen bli brent opp. 

Markus 16:16 (ESV) 

Den som tror og blir døpt, vil bli frelst, men den som ikke tror, ​​vil bli fordømt

Jesu navn

Jesus på originalspråket

Hebraisk: Yeshua, Y'suah eller Yehoshua (ישוע eller יְהוֹשֻׁעַ)

Arameisk: Yeshuʿ eller Yisho (ܝܫܘܥ)

Gresk: Iēsous (Ἰησοῦς)

Latinsk: Iesu

Betydningen av Jesus -navnet

Det har vært forskjellige forslag til den bokstavelige etymologiske betydningen av navnet Yəhôšuaʿ (Joshua, hebraisk: יְהוֹשֻׁעַ), inkludert Yahweh/Yehowah redder, (er) frelse, (er) et frelsende rop, (er) et rop etter -sparer, (er) et rop om hjelp, (er) min hjelp.

Det greske navnet Isus kommer fra hebraisk/arameisk og betyr "healer eller lege og frelser."

Varianter av Jesu navn på engelsk

John Wycliffe (1380 -årene) brukte stavemåten Ihesus og brukte også Ihesu. Tyndale på 16 -tallet har sporadisk Iesu. 1611 King James -versjonen bruker Iesus hele veien, uavhengig av syntaks. 'J' var en gang en variant av 'jeg'. 'J' og 'I' ble ikke ansett for å være et eget brev før Cambridge 1629st Revision King James Bible fra 1 hvor "Jesus" 1. dukket opp. Jesu kom til å bli brukt på engelsk, spesielt i salmer.

Jesu (/ ˈdʒiːzuː/ JEE-zoo; fra latin Iesu) brukes noen ganger som vokal for Jesus på engelsk.

Jesus er forbildet for vår frelse

Jesus døde, ble begravet og ble oppreist fra de døde (1 Kor 15: 1-4)

  • Omvendelse er et symbol på døden
  • Vanndåp er et symbol på begravelse
  • Å motta Den Hellige Ånd er et symbol på å bli oppreist fra de døde (bli født på ny)

Vi må dø og bli gravlagt sammen med Kristus, slik at vi kan vandre i et nytt liv. (Romerne 6: 2-4)

  • Vi dør for å synde / omvende oss (Rom 6: 2)
  • Vi blir gravlagt sammen med Kristus i dåpen (Rom 6: 2-4, Kol 2: 11-14)
  • Vi blir født på ny ved å motta den hellige spruten som bekrefter vårt håp om oppstandelsen fra de døde (Rom 6: 4)
  • Vi tror at hvis vi dør og blir begravet med Kristus, vil vi også bli oppreist med Kristus

Hvorfor dåp i Jesu navn?

 
  • Vi blir gravlagt sammen med Kristus i dåpen (Rom 6: 2-4, Kol 2: 11-14)
  • Jesus er Kristus (Messias), Guds Sønn (Lukas 4:41, Johannes 4: 25-26, Johannes 20:31)
  • Gjennom Jesus mottar vi adopsjon som Guds sønner (Rom 8:29, Gal 4: 4-5, Ef 1: 5, Heb 2: 8-13)
  • Jesus er det eneste navnet som er gitt blant mennesker for å bli frelst. (Johannes 4: 11-12, Joh 4:16, Apg 4: 11-12, Apg 10: 42-43)
  • Faderen elsker Jesus og har gitt alt i hans hender (Joh 3:35, Joh 13: 3, Joh 17: 2, Matt 28:18, 1Kor 15:27)
  • Jesus er den eneste formidler mellom Gud og mennesker (1Tim 2: 5-6, Heb 8: 6, Heb 9:15, Heb 12:24)
  • Jesus er vår apostel og yppersteprest i vår bekjennelse (Heb 2:17, Heb 3: 1-6, Heb 4: 14-15, Heb 5: 5-6, Heb 7:26, Heb 8: 1-2, Heb 9:24, Heb 10: 19-21)
  • Gud har opphøyet Jesus over alle andre navn (Fil 2: 8-11, Ef 1: 20-22, Apostlenes gjerninger 2:36, Apostlenes gjerninger 5: 30-31, 1Kor 8: 5-6, Rom 10: 9-13)
  • Gud har utnevnt Jesus til å være dommer over hele verden (Apostlenes gjerninger 10:42, Apostlenes gjerninger 17: 30-31, 2Kor 5:10)
  • Jesus er planen som er skjult i evigheter i Gud om å forene alle ting til seg selv (Ef 1: 3-11, Ef 3: 9-11, 1Th 5: 9-10, 2 Tim 1: 8-10)

Hvorfor ikke døpe "i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn?"

  • Det er mange overbevisende grunner til å døpe i Jesu navn, som nevnt i avsnittene ovenfor
  • Å døpe i den treenige formelen mister den symbolske betydningen av å dø og bli begravet med Kristus
  • Jesus er navnet som vi har tilgang til Faderen og mottar Den Hellige Ånd
  • I Apostlenes gjerninger, som omhandler veksten av den tidlige kirken, forkynte apostlene bare Jesu navnedåp og døpt i Jesu navn
  • De tidligste kristne på 1. og begynnelsen av 2. århundre døpte i Jesu navn
  • Tidlige kirkefedre vitner om at Jesu navnedåp var akseptabel (som et alternativ til den treenige formelen i Matt 28:19)
  • Moderne vitenskap hevder at den treenige formelen til Matt 28:19 ikke sannsynligvis er original for Matthew, men ble lagt til senere

Beviset for Eusebius

  • Eusebius Pamphili, eller Eusebius av Cæsarea ble født ca 270 e.Kr. og døde ca 340 e.Kr.
  •  Eusebius, hvis iver vi skylder det meste av det som er kjent om Det nye testamentes historie ”(Westcott, General Survey of the History of the Canon of the New Testament, side 108).
  • “Eusebius, den største greske læreren i kirken og den mest lærde teologen i sin tid ... jobbet utrettelig for å akseptere det rene ordet i Det nye testamente slik det kom fra apostlene. Eusebius ... stoler bare på gamle manuskripter "(EK i Christadelphian Monatshefte, august 1923; Fraternal Visitor, juni 1924)
  • “Eusebius Pamphilius, biskop av Cæsarea i Palestina, en mann med stor lesning og lærdom, og en som har fått udødelig berømmelse ved sitt arbeid i kirkelig historie og i andre grener av teologisk læring.” ... han levde i stor intimitet med martyren Pamphilius, en lærd og hengiven mann i Cæsarea, og grunnlegger av et omfattende bibliotek der, hvorfra Eusebius hentet sitt store læremiddel. » (JL Mosheim, redaksjonell fotnote).
  • I sitt bibliotek må Eusebius ha behandlet kodekser for evangeliene eldre med to hundre år som den tidligste av de store uncialene som vi har nå på bibliotekene våre ” (The Hibbert Journal, oktober., 1902)
  • Eusebius var øyenvitne til en uendret Matteusbok som sannsynligvis var en tidlig kopi nær den opprinnelige Matteus.
  • Eusebius siterer den tidlige Matteusboken han hadde på biblioteket i Cæsarea. Eusebius informerer oss om Jesu faktiske ord til disiplene i den opprinnelige teksten i Matteus 28:19: «Med ett ord og røst sa han til disiplene:« Gå og gjør disipler til alle nasjoner i Mitt navn, og lær dem å observere alt jeg har befalt deg.
  • MSS som Eusebius arvet fra sin forgjenger, Pamphilus, i Cæsarea i Palestina, bevarte noen i det minste den opprinnelige lesningen, der det ikke var omtalt verken dåpen eller Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. ” Det er tydelig at dette var teksten som ble funnet av Eusebius i de eldgamle kodeksene som ble samlet femti til hundre og femti år før hans fødsel av hans store forgjenger (FC Conybeare, Hibbert Journal, 1902, s 105)

Sitater fra Eusebius (300-336 e.Kr.)

Evangeliets bevis (Demonstratio Evangelica)

Bok III, kapittel 7, 136 (annonse), s. 157

"Men mens Jesu disipler mest sannsynlig enten sa eller tenkte slik, løste mesteren sine problemer ved å legge til en setning og sa at de skulle seire" I mitt navn. " Og kraften i hans navn er så stor at apostelen sier: “Gud har gitt ham et navn som er over hvert navn, Det i Jesu navn hvert kne skal bøye seg, om det som er i himmelen og det som er på jorden og det som er under jorden, ”viste han kraften i hans navn skjult for mengden da han sa til sine disipler:“Gå, og gjør alle nasjonene til disipler i mitt navn. ” Han forutsier også mest nøyaktig fremtiden når han sier: “for dette evangeliet må først forkynnes for hele verden, for et vitnesbyrd for alle nasjoner.”

Bok III, kapittel 6, 132 (a), s. 152

Med et ord og en stemme sa han til disiplene: «Gå, og gjør alle nasjonene til disipler i mitt navn, lære dem å holde alt det jeg har befalt deg, ”…

Bok III, kapittel 7, 138 (c), s. 159

Jeg er uimotståelig tvunget til å gå tilbake til trinnene mine, og søke etter deres sak, og innrømme at de bare kunne ha lyktes i sitt vågale foretak, ved en kraft mer guddommelig og sterkere enn menneskets og ved samarbeidet med Ham som sa til dem; “Gjør alle nasjoner til disipler i mitt navn».

Bok IX, kapittel 11, 445 (c), s. 175

Og han bød sine egne disipler etter at de ble avvist, “Gå bort og gjør alle folkeslag til disipler i mitt navn».

Kirkens historie

Bok III, kapittel 5

“…Men resten av apostlene, som ustanselig var blitt sammensveiset med tanke på deres ødeleggelse, og som var blitt drevet ut av landet Judea, dro til alle nasjoner for å forkynne evangeliet, og stolte på kraften til Kristus, som hadde sagt til dem: Gå og gjør alle folkeslag til disipler i mitt navn"

Bibelske fotnoter og referanser angående Matteus 28:19

Jerusalem Bible, 1966

Det kan være at denne formelen, så langt det gjelder uttrykkets fylde, er en refleksjon av den liturgiske bruken som ble etablert senere i det primitive samfunnet. Det vil bli husket at Apostlenes gjerninger snakker om å døpe “i Jesu navn”.

Ny revidert standardversjon

Moderne kritikere hevder denne formelen er feilaktig tilskrevet Jesus og at den representerer senere (katolsk) kirketradisjon, for ingen steder i Apostlenes gjerninger (eller noen annen bok i Bibelen) blir dåp utført med navnet på treenigheten ...

James Moffetts oversettelse av Det nye testamente

Det kan være at denne (trinitariske) formelen, så langt det gjelder uttrykkets fylde, gjenspeiler den (katolske) liturgiske bruken etablert senere i det primitive (katolske) samfunnet, vil det bli husket at Apostlenes gjerninger snakker om å døpe "i Jesu navn."

The International Standard Bible Encyclopedia, bind. 4, side 2637

“Spesielt Matteus 28:19 kanoniserer bare en senere kirkelig situasjon, at dens universalisme er i strid med fakta fra tidlig kristen historie, og dens trinitariske formel (er) fremmed for Jesu munn».

The Tyndale New Testament Commentaries, I, side 275

"Det bekreftes ofte at ordene i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn ikke er Jesu ipsissima verba [eksakte ord], men ...et senere liturgisk tillegg».

A Dictionary of Christ and the Evangelies, J. Hastings, 1906, side 170

Det er tvil om det eksplisitte påbudet til Matt. 28:19 kan godtas som uttalt av Jesus. ... Men den treenige formelen i Jesu munn er absolutt uventet.

Britannica Encyclopedia, 11. utgave, bind 3, side 365

"Dåpen ble endret fra Jesu navn til ord Far, Sønn og Den hellige ånd på 2. århundre».

The Anchor Bible Dictionary, bind. 1, 1992, side 585

"Den historiske gåten er ikke løst av Matteus 28:19, siden, ifølge en bred vitenskapelig enighet er det ikke et autentisk ordtak fra Jesus"

The Interpreters Dictionary of the Bible, 1962, side 351

Matteus 28:19 “... har vært omstridt av tekstmessige grunner, men etter mange lærdes oppfatning kan ordene fremdeles betraktes som en del av den sanne teksten til Matteus. Det er imidlertid alvorlig tvil om du kan være Jesu ipsissima verba. Bevisene i Apostlenes gjerninger 2:38; 10:48 (jf. 8:16; 19: 5), støttet av Gal. 3:27; Rom 6: 3, antyder at dåpen i tidlig kristendom ble administrert, ikke i det tredobbelte navnet, men "i Jesu Kristi navn" eller "i Herren Jesu navn. ” Dette er vanskelig å forene med de spesifikke instruksjonene i verset på slutten av Matteus. "

The Dictionary of the Bible, 1947, side 83

"Det har vært vanlig å spore institusjonen for praksis (dåp) til Kristi ord nedskrevet i Matteus 28:19. Men ektheten til denne passasjen har blitt utfordret både historisk og tekstmessig. Det må erkjennes at formelen for det tredobbelte navnet, som her er pålagt, ser ikke ut til å ha vært ansatt i den primitive kirken"

Ytterligere referanser angående Matteus 28:19 og dåp

History of New Testament Criticism, Conybeare, 1910, sider, 98-102, 111-112

"Det er derfor klart at MSS som Eusebius arvet fra sin forgjenger, Pamphilus, i Cæsarea i Palestina, noen i det minste bevarte den opprinnelige lesningen, der det ikke var omtalt verken dåp eller far, sønn og hellig Spøkelse."

The International Critical Commentary on the Holy Scriptures of the Old and New Testament; S. Driver, A. Plummer, C. Briggs; A Critical & Exegetical Commentary of St. Matthew Third Edition, 1912, sider 307-308

“Eusebius siterer i denne korte formen så ofte at det er lettere å anta at han definitivt siterer evangeliets ord enn å finne på mulige årsaker som kan ha forårsaket at han så ofte har parafrasert det. Og hvis vi en gang antar at kortformen hans har vært aktuell i MSS. av evangeliet, er det stor sannsynlighet i formodningen om at det er evangeliets opprinnelige tekst, og at klausulen "døpe ... Ånd" i de senere århundrene erstattet den kortere "i mitt navn." Og innsetting av denne typen som stammer fra liturgisk bruk, ville veldig raskt bli vedtatt av kopister og oversettere. ” 

Hastings Dictionary of the Bible 1963, side 1015:

"Den viktigste trinitariske teksten i NT er dåpsformelen i Mt 28: 19 ... Dette sene ordtaket etter oppstandelsen, som ikke finnes i noe annet evangelium eller andre steder i NT, har blitt sett på av noen lærde som en interpolasjon i Matteus. Det har også blitt påpekt at ideen om å gjøre disipler blir videreført i undervisningen av dem, slik at den mellomliggende referansen til dåp med dens trinitariske formel kanskje var en senere innsetting i ordtaket. Til slutt har Eusebius form av den (gamle) teksten (“i mitt navn” i stedet for i treenighetens navn) hatt visse forkjempere. Selv om den treenige formelen nå finnes i den moderne Matteusbok, garanterer dette ikke kilden til den historiske læren om Jesus. Det er utvilsomt bedre å se den (trinitariske) formelen som avledet fra tidlig (katolsk) kristen, kanskje syrisk eller palestinsk, dåpsbruk (jf. Didache 7: 1-4), og som et kort sammendrag av den (katolske) kirkens lære om Gud, Kristus og Ånden… ”

Word Biblical Commentary, bind 33B, Matteus 14-28; Donald A. Hagner, 1975, side 887-888

“Det tredobbelte navnet (høyst bare en begynnende trinitarisme) der dåpen skulle utføres, derimot, synes tydeligvis å være en liturgisk utvidelse av evangelistkonsonanten med praksis på hans tid (altså Hubbard, jf. Did 7.1). Det er en god mulighet for at teksten i sin opprinnelige form, som vitnet i den før-nicene eusebiske formen, lød "gjør disipler i mitt navn" (se Conybeare). Denne kortere lesingen bevarer passasjenes symmetriske rytme, mens den triadiske formelen passer vanskelig inn i strukturen slik man kunne forvente hvis det var en interpolasjon ... Det er imidlertid Kosmala som har argumentert mest effektivt for den kortere lesingen, og peker på det sentrale viktigheten av "Jesu navn" i tidlig kristen forkynnelse, utøvelse av dåp i Jesu navn og entall "i hans navn" med henvisning til hedningenes håp i Jes. 42: 4b, sitert av Matteus i 12: 18-21. Som Carson med rette notater av passasjen vår: "Det er ingen bevis for at vi har Jesu ipsissima verba her" (598). Fortellingen om Apostlenes gjerninger bemerker bruken av navnet "Jesus Kristus" bare i dåpen (Apg 2:38; 8:16; 10:48; 19: 5; jf. Rom 6: 3; Gal 3:27) eller ganske enkelt “Herren Jesus” (Apostlenes gjerninger 8:16; 19: 5)

Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, side 435

“Jesus kan imidlertid ikke ha gitt disiplene denne treenige dåpens orden etter hans oppstandelse; for Det nye testamente kjenner bare én dåp i Jesu navn (Apostlenes gjerninger 2:38; 8:16; 10:43; 19: 5; Gal.3: 27; Rom. 6: 3; 1 Kor.1: 13- 15), som fremdeles forekommer selv i det andre og tredje århundre, mens den trinitariske formelen bare forekommer i Matt. 28:19, og deretter bare igjen (i) Didache 7: 1 og Justin, Apol. 1: 61… Endelig er formelens tydelig liturgiske karakter… merkelig; det var ikke Jesu måte å lage slike formler ... den formelle autentisiteten til Matt. 28:19 må bestrides ... ”.

Encyclopedia of Religion and Ethics

Når det gjelder Matteus 28:19, står det: Det er det sentrale beviset for det tradisjonelle (trinitariske) synet. Hvis det var uomtvistelig, ville dette selvsagt være avgjørende, men troverdigheten anfektes på grunn av tekstkritikk, litteraturkritikk og historisk kritikk. Det samme leksikonet sier videre at: “Den åpenbare forklaringen på stillheten i Det nye testamente om det treenige navnet, og bruken av en annen (Jesus navn) formel i Apostlenes gjerninger og Paulus, er at denne andre formelen var den tidligere og den treenige formelen er et senere tillegg. "

Jerusalem-bibelen, et vitenskapelig katolsk verk

“Det kan være at denne formelen, (treenig Matteus 28:19), så langt uttrykket er fullt, er en refleksjon av den (menneskeskapte) liturgiske bruken som ble etablert senere i det primitive (katolske) samfunnet. Det vil bli husket at Apostlenes gjerninger snakker om å døpe "i Jesu navn," ... "

The International Standard Bible Encyclopedia, James Orr, 1946, side 398

"Feine (PER3, XIX, 396 f) og Kattenbusch (Sch-Herz, I, 435 f. Hevder at den trinitariske formelen i Matteus 28:19 er falsk. Ingen registreringer av bruken av den trinitariske formelen kan bli oppdaget i Apostlenes gjerninger eller apostlenes brev ”.

Kirkens fedres filosofi, bind. 1, Harry Austryn Wolfson, 1964, side 143

Kritisk vitenskap avviser i det hele tatt den tradisjonelle tilskrivningen av trepartsdåpformelen til Jesus og betrakter den som av senere opprinnelse. Uten tvil besto dåpsformelen opprinnelig av en del, og den utviklet seg gradvis til sin trepartsform.

GR Beasley-Murray, dåp i Det nye testamente, Grand Rapids: Eerdmans, 1962, side 83

"All autoritet i himmelen og på jorden er gitt meg" får oss til å forvente som en konsekvens: "Gå og gjør disipler til meg blant alle nasjonene, døp dem i mitt navn, og lær dem å holde alt jeg har befalt deg. ” Faktisk har den første og tredje klausulen den betydningen: det ser ut som om den andre klausulen er blitt endret fra en kristologisk til en trinitarisk formel av hensyn til den liturgiske tradisjonen ”.

The Catholic Encyclopedia, II, 1913, dåp

Forfatterne erkjenner at det har vært kontrovers om spørsmålet om dåp i Kristi navn bare noen gang ble holdt gyldig. De erkjenner at tekster i Det nye testamente gir opphav til denne vanskeligheten. De sier "Den eksplisitte kommandoen til apostlenes prins:" La dere døpe alle sammen i Jesu Kristi navn til forlatelse for deres synder (Apg. Ii). " … På grunn av disse tekstene har noen teologer antatt at apostlene bare døpte i Kristi navn. St. Thomas, St. Bonaventure og Albertus Magnus påkalles som myndigheter for denne oppfatningen, de erklærer at apostlene handlet slik ved spesiell dispensasjon. Andre forfattere, som Peter Lombard og Hugh fra St. Victor, mener også at en slik dåp ville være gyldig, men sier ingenting om en dispensasjon for apostlene. ”

De uttaler videre: "Myndigheten til pave Stephen I har blitt påstått for gyldigheten av dåpen gitt bare i Kristi navn. St. Cyprianus sier (Ep. Ad Jubaian.) At denne paven erklærte all dåp gyldig forutsatt at den ble gitt i Jesu Kristi navn ... Vanskeligere er forklaringen på svaret fra pave Nicholas I til bulgarerne (cap. Civ; Labbe , VIII), der han uttaler at en person ikke skal døpes på nytt som allerede er døpt “i Den hellige treenighets navn eller bare i Kristi navn, slik vi leser i Apostlenes gjerninger.”

Joseph Ratzinger (pave Benedikt XVI) Introduksjon til kristendommen: 1968 -utgaven, s. 82, 83

“Den grunnleggende formen for vår trosbekjennelse tok form i løpet av det andre og tredje århundre i forbindelse med dåpsseremonien. Når det gjelder opprinnelsesstedet, kom teksten (Matteus 28:19) fra byen Roma. ”

Wilhelm Bousset, Kyrios kristendom, side 295

"Vitnesbyrdet for den brede distribusjonen av den enkle dåpsformelen [i Jesu navn] ned i det andre århundre er så overveldende at selv i Matteus 28:19 ble den treenige formelen senere satt inn."

For Kristi skyld, Tom Harpur, side 103

"Alle unntatt de mest konservative lærde er enige om at i det minste den siste delen av denne kommandoen [Treenig del av Matteus 28:19] ble satt inn senere. Den [trinitariske] formelen forekommer ingen andre steder i Det nye testamente, og vi vet fra de eneste tilgjengelige bevisene [resten av Det nye testamentet] at den tidligste kirken ikke døpte mennesker ved å bruke disse ordene (“i Faderens navn, og av Sønnen og Den hellige ånd ”) dåp var“ inn ”eller“ i ”Jesu navn alene. Dermed argumenteres det for at verset opprinnelig lød "å døpe dem i Mitt navn" og deretter ble utvidet [endret] til å arbeide i det [senere katolske trinitariske] dogmet. Faktisk ble det første synet som ble fremmet av tyske kritiske lærde så vel som unitarene på det nittende århundre, uttalt som den aksepterte posisjonen for hovedstipendium så lenge siden som i 1919, da Peakes kommentar først ble publisert: “The Church of the first dager (33 e.Kr.) fulgte ikke dette verdensomspennende (trinitariske) budet, selv om de visste det. Kommandoen om å døpe til det tredobbelte [treenighets] navnet er en sen doktrinær utvidelse. ”

A History of The Christian Church, Williston Walker, 1953, side 63, 95

"Med de første disiplene var dåp generelt" i Jesu Kristi navn. " Det er ikke omtalt dåp i treenighetens navn i Det nye testamente, bortsett fra i kommandoen som ble tilskrevet Kristus i Matteus 28:19. Denne teksten er imidlertid tidlig (men ikke originalen). Den ligger til grunn for apostlenes trosbekjennelse, og praksisen registrert (*eller interpolert) i undervisningen, (eller Didache) og av Justin. De kristne lederne i det tredje århundre beholdt anerkjennelsen av den tidligere formen, og i hvert fall i Roma ble dåp i Kristi navn ansett som gyldig, om den var uregelmessig, helt sikkert fra biskop Stephen (254-257). ”

The Seat of Authority in Religion, James Martineau, 1905, side 568

«Selve beretningen som forteller oss at han til slutt, etter hans oppstandelse, ga sine apostler i oppdrag å gå og døpe blant alle nasjoner (Mt 28:19) forrådte seg selv ved å snakke på det treenige språket i det neste århundre, og tvinger oss til å se i den den kirkelige redaktøren, og ikke evangelisten, langt mindre grunnleggeren selv. Ingen historiske spor vises av denne dåpsformelen tidligere som "De tolv apostlers undervisning" (kap. 7: 1,3 The Oldest Church Manuel, red. Philip Schaff, 1887), og den første unnskyldningen til Justin (Apol. I. 61.) omtrent på midten av det andre århundre: og mer enn et århundre senere fant Cyprian det nødvendig å insistere på å bruke det i stedet for den eldre frasen døpt "til Kristus Jesus" eller til "Herren Jesu navn" . ” (Gal. 3:27; Apostlenes gjerninger 19: 5; 10:48. Cyprian Ep. 73, 16-18, må omvende de som fortsatt bruker den kortere formen.) Paulus alene, av apostlene, ble døpt, før han var "Fylt med Den hellige ånd;" og han ble absolutt døpt «til Kristus Jesus». (Rom. 6: 3) Likevel er den trepersonlige formen, uhistorisk som den faktisk er, insistert på som vesentlig av nesten alle kirker i kristenheten, og hvis du ikke har fått den uttalt over deg, har de kirkelige myndighetene kastet deg ut. som en hedensk mann, og vil verken gi deg kristen anerkjennelse i ditt liv, eller kristen begravelse i din død. Det er en regel som fordømmer alle ugyldige dåp som utføres av en apostel som ugyldige; for hvis det er mulig å stole på Apostlenes gjerninger, var den uvanlige bruken dåp "i Kristi Jesu navn" (Apostlenes gjerninger 2:38) og ikke "i farens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn . ”

Peake's Commentary on the Bible, 1929, side 723

Matteus 28:19, “De første dagers kirke fulgte ikke denne verdensomspennende befalingen, selv om de visste det. Kommandoen om å døpe til det tredobbelte navnet er en sen doktrinær utvidelse. I stedet for ordene "døpe ... Ånd" burde vi sannsynligvis bare lese "inn i mitt navn"

Edmund Schlink, dåpslæren, side 28

“Dåpskommandoen i sin Matteus 28:19 -form kan ikke være den historiske opprinnelsen til kristen dåp. I det minste må det antas at teksten er overført i en form utvidet av den [katolske] kirken. ”

History of Dogma, bind. 1, Adolph Harnack, 1958, side 79

”Dåpen i den apostoliske tidsalder var i Herren Jesu navn (1.Kor 1:13; Apostlenes gjerninger 19: 5). Vi kan ikke finne ut når formelen i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn dukket opp ”

Bible Catechism, pastor John C Kersten, SVD, Catholic Book Publishing Co., NY, NY; l973, s. 164

"Inn i Kristus. Bibelen forteller oss at kristne ble døpt til Kristus (nr. 6). De tilhører Kristus. Apostlenes gjerninger (2:38; 8:16; 10:48; 19: 5) forteller oss om å døpe «i Jesu navn (person)». - en bedre oversettelse ville være "til Jesu navn (person)." Først på 4 -tallet ble formelen "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" vanlig. "

Hva med Didache?

  • Didache translitert. Didakhé betyr “undervisning” og er også kjent som Herrens undervisning gjennom de tolv apostlene til nasjonene
  • Datoen for det originale verket, dets forfatterskap og opprinnelse er ukjent, selv om de fleste moderne forskere daterer det første århundre (90-120 e.Kr.)
  • Det viktigste tekstvitnet til teksten til Didache er et gresk manuskript fra det ellevte århundre kjent som Codex Hierosolymitanus eller Codex H, (1056 e.Kr.) 
  • Det er høyst sannsynlig at Didache ble modifisert i løpet av de omtrent 950 årene fra den ble opprinnelig sammenlignet med Codex H
  • Didache er taus om omvendelse og den symbolske døden til Kristus
  • Didache 7 sier: “Men når det gjelder dåp, skal dere døpe. Etter først å ha resitert alle disse tingene, skal du døpe i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn i levende (rennende) vann. Men hvis du ikke har levende vann, så døp med annet vann; og hvis du ikke er i stand til kulde, så i varm. Men hvis du ikke har noen, hell så vann på hodet tre ganger (tre ganger) i navnet til Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. ”
  • De interne bevisene peker på Didache 7 som en interpolasjon, eller senere tillegg. I Didache 9, som omhandler nattverd, sier forfatteren: «Men ingen må spise eller drikke av denne eukaristiske takksigelsen, men de som har vært døpt til Herren Jesu navn"(Den greske teksten sier" Iesous "som er gresk for Jesus)
  • Kort tid etter at han sa at dåpen skulle utføres i titlene Far, Sønn og Den hellige ånd, uttaler Didache at det er absolutt nødvendig å bli døpt i Herren Jesu navn (dvs. "Iesous" - det samme greske ordet som i Apostlenes gjerninger 2:38 ; Apostlenes gjerninger 8:16; Apostlenes gjerninger 10:48; Apostlenes gjerninger 19: 5). Thans representerer en åpenbar motsetning og gir validitet til argumentet om at Didache 7 er en interpolasjon.
  • Selv om det er noen interessante innhold i Didache som sannsynligvis ble skrevet i begynnelsen av det andre århundre, er det tydelig at senere interpolasjoner og utgaver av Didache forårsaker usikkerhet om sannheten til noe av innholdet.

Kommentarer til Didache

John S. Kloppenborg Verbin, Excavating Q, s. 134-135

"Didache, en kristen sammensetning fra begynnelsen av det andre århundre, er også tydelig sammensatt, og består av en seksdel" To veier "(kap. 1-6), en liturgisk manual (7-10), instruksjoner om mottak av profeter som reiser ( 11-15), og en kort apokalypse (16). Markiverte forskjeller i stil og innhold, samt tilstedeværelsen av tvilsomme og åpenbare interpolasjoner, gjør det klart at Didache ikke ble kuttet av hel klut. Det dominerende synet i dag er at dokumentet ble sammensatt på grunnlag av flere uavhengige, forhåndsfremstillede enheter som ble satt sammen av enten en eller to redaktørers (Neiderwimmer 1989: 64-70, ET 1998: 42-52). Sammenligning av delen "To veier" med flere andre "To veier" -dokumenter antyder at Didache 1-6 i seg selv er et resultat av flertrinns redigering. Dokumentet begynte med en ganske tilfeldig organisering (jf. Barnabas 18-20), men ble omorganisert i en kilde som var felles for Didache, Doctrina apostolorum og den apostoliske kirkeorden… ”

Johannes Quasten, Patrology Vol. 1, side 36

 Quasten skrev at Didache ikke ble skrevet i løpet av de opprinnelige apostlenes levetid: “dokumentet ble manipulert med senere innsetting... dokumentet går ikke tilbake til den apostoliske tiden … Videre forutsetter en slik samling av kirkelige ordinanser en periode med stabilisering av en viss varighet. Spredte detaljer indikerer at den apostoliske tidsalderen ikke lenger er samtid, men har gått over i historien. ”

Eusebius historie 3:25

I begynnelsen av det fjerde århundre skrev Eusebius fra Cæsarea at “... den såkalte apostlenes lære ... var falsk».